Samtaler med de eldre

Bestemor er gammel. Hun er dårlig til bens og kommer seg ikke ut lenger. Verdens begivenheter får hun høre om via den ene kanalen hun har på tven i hjørnet og hverdagens store øyeblikk er når hun får besøk av oss – av meg. 

Hun er flink til å spørre. Hvordan det går med meg, med jobben, med studiene og med livet. Det blir en hyggelig oppdatering om meg og mitt som vi pløyer gjennom iløpet av de første tredve minuttene. Så blir det stille. Jeg spør ikke hva hun har gjort siden sist for jeg vet jo at hun ikke har har hatt besøk av venner – det er ingen igjen. Jeg vet at hun ikke har vært ute siden sist gang jeg tok henne med og jeg vet at hun ikke har lagt noen reiseplaner for sommeren. Jeg leter febrilsk etter noe å spørre om og blikket lander på strikketøyet i hjørnet. “Så fint det blir”, sier jeg. Vi snakker litt om været ute, om det som er på tven og slurper kaffe før jeg alt for tidlig takker for meg. “Du har det sikkert travelt”, sier hun.

---

FuelBox for eldre

Da jeg var liten var besteforeldrene mine figurer som representerte varme og trygghet, småkaker og brettspill. For dem var det alltid meg som var i fokus og for meg hadde de alltid vært der og de hadde alltid vært gamle. Konstanter i livet, ikke mennesker i stadig endring. Det falt meg aldri inn, den gang, å spørre dem om personlige spørsmål og da jeg endelig ble gammel nok til å innse at dette kanskje var noe jeg burde gjør mer av, syns jeg det var både vanskelig å finne noe å snakke om og å vite hva jeg kunne spørre om.